En Ny Hverdag

Hej Igjen!

Dags for en blogg syns jeg. Det har vart mye innebandy i det siste. Seriespillet for våre 3 lag, Innebandy WM i Gøteborg, treninger i Romjula samt Gothia cup. Dette varves hver kveld med å sjekke siste klippen fra SSL Play. Det stopper ikke der, selvsagt følger jeg nøye med på Klubbhuset TV og sjekker resensjoner av blad, køller og gud vet hva. Det har blitt en livstil, det har vart det lenge, egentligen har det aldri handlet om meg, det har alltid handlet om en bekk som må bue litt sån eller en forward som må bruke litt lure bevegelser. Men samtidigt handler det veldig mye om å vare medmenneske for gutter som har litt uro i vanskelig tid som ungdom. Det er en pakka- en total pakka!!

Resultat måles som regel i tall , der har jeg endret meg litt i det siste, som f eks igår, vi gjør 2-0 på Tunet i 1:a perioden, 3-0 i 2:e og starter 3:e med å score 6-0 etter noen sek. Så vanvvittig bunnsolid, jobben var gjort, det slakkes noe, det surres Tunet haler noe inpå det blir 6-3. Jeg skjønner mekanismen i ting, og jeg ser på tabellen når jeg kommer hjem og blir så tilfreds, 3 deilige poeng in i regnskapet. Jeg er klar på at vinna skaper utvikling, engasjement og ikke minst god lagånd, jeg er opptatt av laget fremfor individen i kamp situasjon, på treningsfeltet og ikke minst utafor ,er det stikk motsatt. Det er en total pakka Menneske VS spiller da det er samme person!! Jeg føler sjøl at jeg som trener med mine gutta har vokst som både trener og ikke minst som coach. Jobben som trener er gjort under 5 år, nå skall det høstes -:)

Men det er dags å gå videre i livet snart, endre hverdagen, den personen man er for gutta og klubben, det er man OG for samboer og sønn og de 25 underbare gærningerne på jobben, for Kjersti, Karina og min fantastiske sjef OEG.. Videre har jeg venner, fantastiske venner som jeg aldri ser, det er alltid en trening, en kamp eller et møte...

Man har satt seg i en situasjon der man skaper en forskjell. Jeg nyter av livet for jeg har distansen, for 15 år siden fikk jeg klare depresjons tegn på våren når innebandyn var ferdig. Identiteten min var innebandyn, uten innebandyn var livet ræva..... Nå er ting heldigvis annerledes og det har gjort meg bedre, ikke verre.... (Håper jeg) Jeg har en samboer som gjort meg til et mennske jeg liker bedre.... Du blir faktisk ikke spesiellt sosialt utviklet av å springe rundt og bruke masse tid i idrettshaller, det har jeg skjønnt de siste 10 årene, men nå begynner jeg komme ikapp :)
Håper virkelig det er er annerledes for deg.... Men jeg har jaggu hatt en lang vei og gå :)

Litt tung blogg kanskje til nå men det handler om livet og det er faan ikke rettferdig alle ganger, det kommer motgang, og det kommer motgang for alle. Avgjørende er hvordan vi takler ting og møter denne motgang. Innebandy spillere klikker som regel om noen slår litt på kølla dems og dekalen blir litt herpa.... Domaren er og en idiot, fokuset er ikke å de rette tingene....

Så kommer da motgangen før dem som gitt alt for mange, de som prøver å være positive hele tiden, de som alltid svarer"selvsagt, inga problem"

Denne bloggen dedikerer jeg til en herlig mann som er Pappa til en av gutta mine i laget som har møtt motgang, denne takler han på et imponerende måte. Kampen kan jeg aldri hjelpe deg med, det jeg kan hjelpe deg med er at gjennom mitt verv få  din sønn fjellstøtt gjennom ungdomen...

Det er et verv som aldri slutter.....

Respekt

mvh

Caj "Kingen" Holm